Forbredelser

Høsten 2003 var den opprinnelige gjengen 4 stk: Torger, Lars, Konrad og Håkon. Vi startet prosjektet en sen høstdag med et innledende planleggingsmøte hjemme hos Lars, altså med meget god planleggingshorisont. Imidlertid, familie, jobb og respekt for de spesielle utfordringene medførte at Lars og Torger trakk seg en etter en, og Konrad og Håkon ble de som til slutt måtte sørge for at æren forble i behold…. Vi er ikke komfortable med å bare være 2; redning ved fall i bresprekk er meget vanskelig med bare 2, men slik ble det. Viljen ti å nå toppen er sterkere enn fornuften. Ett håp er at vi finner et annet tomanns taulag vi kan teame opp med.

Temperatur
Det spesielle ved dette fjellet er den ekstreme temperaturen vi må dimensjonere alt for, og trene for. Som Nordmenn er vi vant til kalde forhold, ski, fjell og fjellbestigning, men siden temperaturen kan gå helt ned i minus 45 grader, er det ukjent også for de fleste nordmenn… Dette har gjort forberedelsene litt annerledes. Hvordan vil utstyret virke i 40 kuldegrader? Primus, telt, soveposer, klær, mat, teknisk utrustning? Vi vet ikke, og det har vært en utfordring. Derfor har vi i utstrakt grad benyttet oss av rådgivere som har vært der før, med flere besøk og samtaler. I tillegg har vi simulert opplevelsen ved skitur med pulk i Rondane vinterstid og test-overnatting i Diplom-Is sitt fryselager på Gjelleråsen som holder 28 kuldegrader. Vi bør være rimelig godt forberedt.

Egentrening kondisjon
Begge har selv vært ansvarlig for egen fysisk kondisjon, med løping min. 3 ganger i uken, samt adskillige ”bakketurer” med 25 kg. ryggsekk (sekk fylt med vannkanner).

Ukentlige planleggingsmøter
Fra sommeren 2004 til vinteren 2005 hadde vi ukentlige, korte koordineringsmøter hos Konrad som stort sett gikk med til å drømme oss opp på fjellet og overbevise oss selv om at vi klarte det..… De siste månedene har vi hatt 2-timers møter annenhver uke hos Håkon med reell planlegging og forberedelser.

Test-tur Rondane
Siste test av utstyret ble lagt til Rondane i slutten av februar, hvor vi testet det meste av utstyret, sikring og sikring med tau på ski, samt hvordan pulkene fungerte med klatreselene etc..

Test av utstyret på fryselageret hos Diplom-Is
For å få en reell test av utstyret i disse globale oppvarmingstider etter at østlandet stort sett hadde hatt varmegrader, fant vi å måtte søke kunstig hjelp. Diplom-Is var redningen. De snille gutta på Diplom-Is sitt fryseanlegg på Gjelleråsen tillot oss å campe inne blandt ispinner og dessertis. Soveposene og det varme undertøyet ble satt på en prøve, men besto!

Rådgivende samtaler
Ingenting kan slå praktisk erfaring fra de som har vært på fjellet tidligere. Vi startet med å invitere oss inn til Vidar Røe, en av deltagerne på årets Everest-ekspedisjon, og som hadde vært på Denali i 2003. Svært hyggelig. Ved en tilfeldighet fikk Håkon høre at hans gamle bekjent Petter Oppegaard var på Denali i 2003, og vi hadde en meget hyggelig middag hos Helle og Petter med masse info og dertil hørende snoking og låning fra Petters velfyllte utstyrshaug. Meget resultatrik tur! Videre har vi rådført oss med flere tidligere deltagere, bl.a. Sjur Mørdre, Odd Eliassen, Daniel Nygren, Håkon Gjelsvik, Petter Kragset, Jan Ivar Kåsin og Christian Danieldsson. Takk til dere alle!

Høydemedisin
Håkon representerte oss med deltagelse på Norsk Høyfjellsforums Høydemedisinseminar på Rikshospitalet i januar 2005 sammen med bl.a. Everest2005-gjengen.

Praktisk trening i redning
Vi har gjennomført praktiske og teoretiske øvelser i simulert redning fra bresprekk.