|
: STARTSIDEN : DELTAKERE : FJELLET : RUTEN : FORBREDELSER : DAGSPLAN : UTRUSTNING : DAGBOK/LOGG : TUR-RAPPORT : BILDER : GJESTEBOK : SPONSORER : KONTAKT OSS         |
Dagbok/LoggTOPPEN NÅDDVi klarte toppen av Mnt. McKinley etter 15 dagers klatring mandag 6. juni kl. 00.30, altså midt på natten i midnattsolen her i Alaska. Vi returnerte til High Camp kl 05.30, ikke uten dramatikk... Men vi er begge i meget god behold. Og ikke minst lykkelige over hele turen. Vi har i dag, den 19. dagen fløyet ned fra BaseCamp og fjellet til Talkeetna, utgangspunktet for ferden. Opplevelsen var enorm, men slitet var tilsvarende. Aldri har vi opplevd så mye kontinuerlig slit i så mange dager, krydret med fare, kulde, søvnmangel, og naturkrefter. Klatringen har gått rimelig etter vårt oppsatte akklimatiseringsskjema, bortsett fra to ekstra akklimatiseringsdager som vi måtte ta pga dårlig vær, snøblindhet og høydesyke. Vi har hatt masse flaks og har vært godt hjulpet av værgudene oppover i fjellet. Vi har truffet været meget godt, og toppdagen fant vi det eneste "værvinduet" den uken. Til nå har kun 43% av klatrerne greid toppen. Vi har hatt svært vekslende vær, med tilnærmet snøstorm, 20 varmegrader nede på breen og - 33 kuldegrader i High Camp. Det var kaldt, men "varmere" enn forventet... Toppdagen var dramtisk med hoydesyke og utrolig sen fremdrift (16 timer tur/retur toppen..). I HighCamp fikk man legebehandling med medisinering og oksygenbehandling samt evakuering ned til lavere camp. Men: alt er bra med oss, vi er lykkelige over å ha klart målet vårt vi har hatt i halvannet år. Vi har i dag tatt vår første dusj på 19 dager, det var rimelig godt, undertoyskift har vi gjort 1 gang på ferden, men da til varmere ull-undertoy ... I dag skal vi feire toppsuksseeen på " bula" West Rib her i Talkeetna, Alaska med en "Summit Burger" og "noen" Ice-Axe Beers.... En "etterkontroll" på vekten på småflyplassen viste at ferden har tatt på: Håkon har gått ned 9 kg., Konrad har gått ned 7 kg. Denne slankekuren anbefales! Vi hilser til alle venner, familie og kjente og gleder oss til å komme hjem. Dette har rett og slett vært fantastisk, en større opplevelse enn vi begge hadde forventet. Dette har IKKE vært noen "teflonferie", men kan anbefales på det varmeste for alle som har en liten korpulent mage. Vi har opplevd kun is, kaldt fjell, smeltet snø, posemat og kuldegrader i 19 dager, men skjønner nå at det er en annen verden med varmegrader, kjøttmat, kjærester, barn og norsk sommer som venter oss. Vi gleder oss til vi kommer hjem! Selv om Alaska, naturen og menneskene her er rett og slett fantastiske. Med Alaskahilsen Håkon og Konrad (mer av historien kommer senere i dagboken) Dag 10, mandag 30. mai SLIT,SLIT,SLIT Vi har nå kommet oss opp til leir 4(4300moh), etter et forferdelig slit med mat- og utstyrsbæring. Dødssliten er et mildt uttrykk. Denne meldinger er sendt ned fra fjellet med en av Hvitserk-ekspedisjonens deltakerne som måtte melde pass etter to forsøk fra high-camp, dit vi skal om noen dager. Nå har vi noen hviledager og det er helt fantastisk. Bra vær og varmt om dagen, men iskaldt om natten. I natt målte vi 28 kuldegrader, så takk-takk til våre nyinnkjøpte soveposer som tåler -40 grader. I morgen skal vi bære baggasjen opp en steil strekning dekket av snø, og deponere utstyr og mat, for deretter å klatre ned til teltet igjen. Vi er slitne, men meget fornøyde. Vi er blitt flinke til å fortelle hverandre dårlige vitser. Her i denne campen er det klatrere fra mange nasjoner; USA, Canada, Japan, Ungarn, Korea og Norge, men ingen fra Sverige eller Danmark. Konrad aklimatiserer litt dårlig, men vi tar tiden til hjelp og ligger allikevel akkurat i rute. Etter planen er vi på toppen om 5 dager. Tvitvi til oss. Stor opplevelse så langt. Håkon og Konrad. Dag 8, lørdag 28. mai ETTER SKJEMA Vi er helt etter skjema, og har kommet til en camp på 4300 m. Så langt gått på ski, men her setter vi igjen ski og klatringen begynner. Vi klatret opp til 4000m igår der vi satt fra oss utstyret og klatret så tilbake til leiren. To timer slitsom tur. Møkka vær: Masse vind og kaldt, men det er jo det vi er her for. Været har vært vekslende, men varmt i de nederste leirene. I dag klatrer vi opp til en aklimatiserings-camp på 4300m, hvor vi vil være i 3-5 dager og vente på et værvindu for å nå toppen på 3 dager derfra. Klatringen er så langt vesentlig tøffere enn vi hadde trodd, men trøsten er at det blir mye verre. Alt fungerer bra, bortsett fra stegjernene til Håkon, og litt støvelproblemer hos Konrad. Til og med vennskapet i det trange teltet fungerer bra. Nå har vi levd på frysetørret og kjedelig mat og vann i en uke, så nå lengter vi til en av de knallgode hamburgerne i Talkeetna og kanskje en øl eller to. Hilser alle hjemme! Etter planen er vi på toppen om 7-8 dager. Håkon og Konrad. Dag 4, 22. mai VENTING Dårlig vær! Venting, venting, venting. Småfly trenger godt vær. Nå er det IKKE godt vær i Talkeetna. Vi sitter nå på 2. dagen i gullgraverbyen Talkeetna og venter på at skyene skal lette og småflyet ta oss inn til breen. Det sner på breen og flyene flyr ikke inn i snevær. Vi ventet i hele går, og det ser ikke bra ut i dag, heller. Men det er en koselig "sysselsetting", her på flyplasen er det masse klatrere og koselig miljø. Også jentene på flykontoret er hyggelige og lar oss bruke e-posen eres. I går kveld var i ute på "byen" (i den grad dette er by..) og fikk oss en legendarisk "Talkeetna-hamburger" og noen "Ice Axe Beers".... Kanskje siste på noen uker, så vi satte pris på dem. Nok en gang; kanskje dette er siste melding fra Alaska på noen uker. Nok en gang: vi ønsker oss lykke til! Håkon/Konrad Dag 2, 20. mai DAGEN FØR DAGEN Kjære alle sammen. Sitter pa en nettkafe i Anchorage. Telefonen min funker ikke I Alalaska. De har ikke GSM her. Jeg har en 3-band telefon som virker i Seattle/USA, men ikke her. Vi har vært pa 20 timers reise og all bagasjen kom frem som planlagt. Kom frem til bed&breakfast hotellet I Anchorage ca kl 00.30 I gar, fredag morgen. Det er 10 timers tidsforskjell mellom Norge og Alaska. Rakk et par øl på en pub for vi gikk og la oss. Har handlet siste rest av nodvendig utstyr I dag. Hakon har bestilt og hentet sekk og soveose her til halv norsk pris, reiser med shutlebuss til Talkeetna I morgen tidlig. Haper å fly opp pa breen samme dag. Anchorage er en forholdsvis gold og steril by - laget for biler. Vi gar og gar. Vi treffer en mengde klatrere her. Og utrolig mange nordmenn - bade turister og fastbeoende. Alle fastboende vi treffer er ekstremt hyggelige og fornøyde med å bo her. Muligens er det ikke e-mail muligheter i Talkeetna. I så fall må alle ha det bra. Vi tar kontakt når vi kommer ned fra fjellet. Konrad Vi må bare beklage alle spente lesere(...), men vi ser ut til å få problemer med å oppdatere oss underveis. Meningen var å bruke en 3-bandstelefon og sende digitalbilder fra digitalkamera til min Palm, og derfra sende melding via mobilen. Det skal visstnok være dekning fra 3400 meters hoyde. Men det gikk ikke... Det viser seg at Alaska har et annet(!) mobilsystem enn resten av USA og slik telefon har vi ikke. Så derfor blir det fra nå av ikke mer meldinger fra oss før vi er nede fra fjellet, med mindre vi får lånt en satelitt-telefon der opp, men ikke tro på det. Men vi har det fint! Anchorage er en meget flott og vakker by, med utsikt rett opp til McKinley. Her er det varmt og godt med svært hyggelige mennesker. Vi var meget heldige med valg av overnattingssted. Vi bor hos Margiret van det Laake, en fantastisk Hollender som driver et hyggelig B&B og som er selve klatresentrumet her i Anchorage. Vi bor sammen med flere som skal opp på Denali. Vi ankom i natt, sjekket inn og dro rett på byen for å feire ankomsten. Vi oppdaget at øllet er billig i Anchorage... I dag har vi shoppet det siste av teknisk utstyr og mat (sports- og klatreustyr er vanvittig billig i USA!), og i morgen tidlig bærer det opp til gruvelandsbyen ved foten av fjellet; Talkeetna. Derfra tar vi småfly opp til breen i overimorgen. En liten usikkerhet er helsa til Håkon: han har fått seg en alvorlig tannpine, og føler seg p.t. meget uggen i kroppen, har han en betennelse som skurrer, tro.. Vi er på gang, men desverre klarer vi altså sannsynligvis ikke å oppdatere noe som helst fra i dag. Så derfor: lykke til alle dere hjemme, vi ønsker oss selv lykke til! Vi sender mail med en gang vi er nede fra fjellet, forhåpningsvis med gladmeldingen om at vi kom opp... Håkon og Konrad Dag 1, 19. mai AVREISEDAG I dag reiser vi. Endelig er vi på veg! Men noe stress er det selvfølgelig i siste liten: Konrad har fått litt snue og Håkon klarte å få en begynnende tannverk i går... Og nesten enda værre: det er strålende sol i Norge! Å forlate Norge en flottt vårdag burde ikke være lov, men det er litt seint å trekke seg nå.... God tur til oss! Håkon og Konrad Dag -2, 17. Mai HVITE SKJORTER. 17. mai skal man kle seg pent. Da pleier Håkon å ha på hvit, ren skjorte. I år var ikke det så enkelt... Liv Arnesen (hun syd- og nordpolfareren du vet?) har fortalt at hun slutter å dusje 14 dager før hun drar på tur. Da dannes et tynt fettlag på kroppen som isolerer mot kulde. Det syntes Håkon hørtes lurt ut, og sluttet å dusje for en uke siden. For vi skal opp i kanskje 40 kuldegrader. Det merkes... Og luktes... Og det føles ikke godt å ta på nystrøket, ren, hvit skjorte på 17. mai i den tilstanden, nei... Konrad synes ideen er teit og truer med å bytte seteplass på flyet så langt vekk han kan. Men man går da inn for ”saka”, også på 17. Mai! Dag -3, 16. Mai 3 DAGER TIL AVREISE. Stress, stress, stress. Dette gjelder for meg, sannsynligvis ikke for Konrad som er selve malen på begrepet rolighet (eller er det naiv ubekymrethet?). Masse er ferdig, men masse gjenstår 3 dager før avreise. Jeg hadde en siste testtur på Geiteryggen i går, gikk på ski vegen/Geiteryggshytta på Hardangervidda for å teste støvlene. Under forrige helgs skitur til Hardangerjøkelen forfrøs jeg nok en gang storærne mine, så nå er gode råd dyre. Jeg ødela tærne etter en ufrivillig vinterlig svømmetur(!) på Hardangervidda for noen år siden og etter det har ikke tærne vært helt seg selv. Testet derfor klatre/skistøvlene med dobbelt sett HellyHansen polsokker + innerstøvel.... og det funka rimelig bra, men det blir litt løst og jeg mister derfor etterhvert kontrollen med skia i utforkjøringer. Utforkjøring er det jo mye av etter 3-4 dagers oppover-ski på veg opp. Men når vi er i utforkjøringer er vi jo på veg hjem, så da får det heller stå til... Pakke, pakke , pakke Pakking har vært vanskelig inntill i dag, fordi mye av utstyret har vært i bruk inntill det siste. Målet er å pakke ferdig i dag og i morgen, 17. Mai, lite 17.-maifeeiring på meg, altså... Det var da ufattelig hvor mye småting som ennå er litt uferdig, bl.a. sikring av bensinledning til primusene, sponsorflagg, større dratråd i jakka, innfestningsanordningen til pulk, oppdatering av sponsorers adresselister, etc. Samt alt det ”sivile” som skal skyfles unna før jeg blir borte 1 måned: regninger, brev etc. Stress, stress. Ved siste måling ser bagasjevekten ut til å ende på 57 kg. hver, det var bedre enn fryktet. Mat og brensel er etter siste telling 31,7 kg til sammen, akkurat på budsjettet. Siste sponsor på plass! Siste sponsor tikket inn forrige uke: Ajungilak! Takk til dem. De lanserer nå en ny leir-sko (bivouac-boots), se: HER. Kjempeprodukt! På torsdag reiser vi. I Anchorage skal vi dagen etter shoppe det siste av mat og brensel, hente noe bestilt utstyr, bl.a. min sovepose og ekstremvotter, så bærer det opp i fjellet! Nå er vi lei av forberedelser og pakking, nå vil vi på tur! Håkon 14.-15.04.2005 OVERNATTING I DIPLOM-IS' KJØLELAGER Diplom-Is var svært så hyggelige å tillate oss å overnatte i deres fryselager i fjellet på Gjelleråsen. Fjellet holder en rimelig konstant temperatur på 28 kuldegrader, altså noe ”varmere” enn vi planlegger for på Denali, men i disse drivhus-effekt-tider, er det jo ikke kulde lenger å oppdrive i Norge... Så vi tok teknikken til hjelp. Vi slo opp telt blant reoler med pinneis og en enormt støyende kjølevifte på betonggulvet. 28 kuldegrader er kaldt! Midt på natten kom Diplom-Is-Marianne på overraskende besøk med trucken sin og en kasse med pinneis! Steinhard jordbær-is i 28 kuldegrader smakte fortreffelig! Høstet masse nyttige erfaringer, bl.a. at ingen av våre gass-lightere fungerte i kulda! Klær, soveposer og støvler passerte testen. Vi var der i god tradisjon; den forrige som hadde vært der, var Randi Skaug, første kvinne på Everest… Takk til fabrikksjef Bård Skjefte i Diplom-Is, som tok i mot oss, og ikke minst fantastisk søte og hyggelige Marianne på lageret!   Tøffe karer camper innendørs... God service på Diplom-Is. Marianne kom med trucken sin og en hel kasse! med is utover natten. Den skumle personen med bankraner-habitten er ikke skummel i det hele tatt, men hyggelige Marianne.   Håkon, Konrad og Eskimonika utenfor fryselageret på Gjelleråsen. Eskimonika i midten. 14.04.2005 VARINGSKOLLEN ”BESTEGET”! Testing av stegjern, ruggsekker, støvler etc. ble gjennomført ved ”klatring” med full oppakning i Varingskollen. Vi hadde henholdsvis 22 og 23 kilo i sekkene, noe under hva vi skal ha på klatreetappene (26 - 27 kg) på Denali på det meste. Usedvanlig nyttig gjennomkjøring, for bl.a. gikk stegjernene til Håkon i stykker! Bedre der enn på Denali.... Støvler som kombinasjon ski/klatring var heller ikke optimalt.  Vane tro var det mørkt da vi ”kom ned” fra Varingskollen. 04.-06.03.2005 TRENINGSTUR RONDANE 4 – 6 mars valgte vi Rondane og Rondeslottet som arena for vår praktiske ”treningsleir”. Trege som vi er, kom vi oss av gårde så sent at det var mørkt da vi slo leir første kvelden. Vi hadde så godt vi kunne relevant oppakning, 24 kg i sekken og 27 i pulk. Hver. Herlig tur, med ”ønskevær” for Denalitrening, dvs. vindfullt, overskyet og surt og jævlig.... men litt for ”varmt”, bare 8 kuldegrader. Masse nyttige erfaringer ble vunnet, bl.a fikk vi drillet oppsetting av telt i mørket, noe vi gjorde hver kveld... Testet trekksystemet for pulk, trekk av pulk med inntauing i sele, skiene på klatrestøvlene, og bekledning for øvrig. Det meste fungerte bra, bortsett fra tærne til Håkon som er svært følsomme etter en forfrysning på Hardangervidda for 6 år siden. Løsningen er andre støvler.
|
